Tekst/Bilder: Vemund Paulsen, Gastrolab, OUS-RH
Pasienten er en ung mann med type 1 diabetes med mange komplikasjoner, blant annet gastroparese og refluksindusert øsofagusstriktur. Han har vært gjennom tallrike endoskopiske prosedyrer med ballongdilatasjon og stentinnleggelser. For ca 5 år siden ble det ved eget sykehus anlagt en delvis dekket øsofagusstent som i forløpet ikke lot seg fjerne (bilde 1). Stenten ble etter hvert nær fullstendig inngrodd av hyperplastisk vev og har påført øsofagus ny striktur ved den proksimale enden, det var derfor ønskelig å gjøre ytterligere forsøk på å ta den ut. Kasus ble nøye drøftet med kollegaer på gastromedisinsk og -kirurgisk avdeling.
Bilde 1.
Bilde 2.
Bilde 3.
Bilde 4.
Ved første endoskopisk undersøkelse var stenten knapt synlig i lumen, nærmest dekke av mukosa. Det er beskrevet kasuistikker der fastgrodde stenter er fjernet med «covered-stent-in-uncovered-stent»-teknikk (1). Tanken er at den dekkede stenten nekrotiserer vevet mellom denne og den inngrodde. Etter et par runder med litt for smalkalibrede dekkede stenter helt uten effekt på det inngrodde vevet ble det anlagt en Niti-S heldekket stent med 60 cm lengde og skaft-/kragediamenter hhv 28/36 mm (bilde 2). Vi lot denne stenten ligge i 4 uker. Når denne stenten ved neste prosedyre ble fjernet var ca. 50 % av den inngrodde stenten blottlagt. Man bestemte seg for å forsøke å ta den ut, vel vitende om at stenten sannsynligvis ville flise seg opp når den ble fattet med tang. Dette ble også tilfelle (bilde 3). Stenten med opprinnelig form som et rør ble snart til et nøste av metall som nærmest okkluderte øsofagus og ikke lot seg trekke verken opp eller ned. Vi har tidligere erfaring med at APC (argonplasmakoagulasjon) kan brukes til å smelte ned metalltråder. Etter langvarig APC-behandling og i mye mindre grad mekanisk fjerning av stentfragmenter var den inngrodde stenten gått i nær komplett oppløsning (bilde 4). Prosedyretiden var nær 5 timer. Det kliniske forløpet de nærmeste dagene forløp ukomplisert. Bilde 5 viser det endoskopiske resultatet 3 dager etter stentfjerning. Det ble da anlagt en heldekket SEMS. Pasienten vil trolig være i behov av ytterligere endoskopiske behandlinger, valgene står mellom repeterende ballongdilatasjon, bionedbrytbare stenter eller intermitterende bruk av heldekkede metallstenter eller plaststenter. Sykehistorien er betydelig forenklet.
Bilde 5.
