På 800-tallet startet Harald Hårfagre opp distriktets første gastroenterologiske praksis. Dette var i tiden før det fleksible skopet, og det ble gjerne brukt stive, spisse skop av jern, ofte ført direkte gjennom bukveggen. Denne klinikken minnes vi med Sverd-i-fjell ved Hafrsfjord, hvor samme mann også samlet Norge til ett rike etter endt arbeidstid. Nå har aktivitetene blitt flyttet til Stavanger Universitetssykehus (SUS), som utgjør Helse Stavanger Helseforetak, og forsørger befolkningen i Sør–Rogaland som er på om lag 330.000. Sykehuset bærer preg av nær tilknytning til ”oljebyen” Stavanger, med en betydelig internasjonal kontaktflate, og en stadig økning i pasienttilstrømningen. Distriktets gastroenterologiske service ytes i tillegg til SUS også av to private gastroenterologer.
Gastroseksjonen har i dag 7 overleger og 2 underordnede leger. To grenstillinger i fordøyelsessykdommer er tilknyttet seksjonen.
Avdelingen består av en gastroenterologisk sengepost med 15 senger (samt vanligvis 4-5 korridorpasienter) hvor to overleger til enhver tid deler pasientansvaret mellom seg i 4 uker av gangen i et rotasjonssystem. Gastroposten driver effektiv utredning, har kort liggetid og det er en fin samhandling mellom sengepost og gastrolaboratorium.
Vi har et godt sosialt miljø – en av avdelingens styrker. Miljøet gir stabilitet i bemanningen, og dagens høydepunkt er lunsj på vårt fellesrom ”laboratoriet”(!) hvor alle yrkesgrupper ved gastrolab samles – her er aldri fleipen og smilet langt unna, og takhøyden er svært høy.
Gastroseksjonen i Stavanger har i alle år ønsket å ha et bredt og driftig klinisk virke, og vi søker stadig å utvide vårt repertoir innenfor utredning og terapi. Vi har høyt volum på poliklinikken, tross at vi i alle år har vært dårlig bemannet i forhold til pasientpopulasjonen. Lars Karlsen, vår seksjonsoverlege, er primus motor for alt som er vanskelig, fra ERCP med ballongskop hos pasienter med endret anatomi etter kirurgi, til stenter mellom munn og rektum.
Vi er avhengig av å arbeide tett med flere faggrupper. Vi har hyppig besøk av gastrokirurgiske kolleger som utfører endoskopier hos oss, dette er bra for miljøet oss imellom. Det er etablert et godt faglig samarbeid med gastrokirurger og radiologer. Det holdes regelmessig felles IBD-møter for å få bedre behandling av vanskelige pasienter, og et bedre kunnskap om hverandres fagfelt. Dette har vært positivt og inspirerende.
Kontakten med klinisk ernæringsfysiolog er tett og vi opplever svært god service til våre vanskelige pasienter. Vi har også blitt tett knyttet opp mot kreftkoordinator som er en sykepleier som involveres ved diagnostisering av kolorektal cancer for å ivareta både pasienten og effektiv pasientflyt.
Vi arbeider aktivt med å optimalisere IBD-enheten vår. I forbindelse med oppstart av IBD-relaterte forskningsprosjekter ved seksjonen, og ikke minst grunnet en begrenset kapasitet på legesiden, har det fremkommet økte behov for struktur og standardisering i behandling og oppfølging av IBD-pasientene. IBD-sykepleie har vært et satsningsområde, og har ført til etableringen av iSi, «IBD-sykepleiernes interessegruppe», bestående av 12 gastrosykepleiere. Disse sykepleierne har ansvar for administrasjon av biologiske legemidler, og har de siste årene gradvis bygd opp kompetanse innen IBD. Det organiseres regelmessige møter for å diskutere rutiner, fag og forskning, noe som har skapt stor entusiasme. I tillegg har vi de siste to år arrangert «iSi-seminaret», en faglig og sosial kveld med gode foredragsholdere og middag på St. Svithun, pasienthotellet ved SUS.
For å skape et mer standardisert pasientforløp for våre ca. 240 pasienter på biologiske legemidler, er det utarbeidet maler for sykepleiernotatet som guider konsultasjonen, inkludert HBI/Mayo score. Standardisere notater, blodprøvepakker, lokaltilpasset skriftlig pasientinformasjon og konsultasjoner med faste intervaller har medført at pasientforløpene blir «like» og mye mer strukturerte enn når legene fra gang til gang må ta stilling til videre forløp. Legene ser pasienter på biologisk behandling som er i remisjon hver 6. måned, mens sykepleierne ser pasientene 1-2 ganger mellom disse kontrollene, samt ser til at alle blir regelmessig sett av sin lege, blir henvist til IBD-skolen, har tatt sine vaksiner, får blodprøveskjema og calpro-utstyr etc. Pasienter som utvikler tegn til aktiv sykdom plukkes raskt opp og pasientens faste gastroenterolog kobles inn.
Dette arbeidet har vært utviklende for seksjonen, har skapt engasjement, og vi har hatt besøk av sykepleiere fra hele landet for å utveksle erfaringer. Forhåpentligvis vil vi etter hvert få tilgang til ressurser som gjør at vi kan ha 1-2 dedikerte «ekte» IBD-sykepleiere med egen poliklinikk. Vi arbeider også med et prosjekt for å starte med rene IBD-sykepleierkonsultasjoner hos utvalgte pasientgrupper. Vekselvirkningen mellom faglig utvikling og forskning de siste par årene resulterte i at flere dyktige sykepleiere har fått ansvar for datainnsamling/studiebesøk i «Stavanger Universitessykehus IBD-studie» (SUSI), hvor 140 pasienter er inkludert hittil.
Avdelingen driver pasientkurs for nydiagnostiserte cøliaki- og IBD-pasienter, og disse tilbudene har fått økende etterspørsel med årene. Her nyter vi også godt av bidrag fra andre samarbeidspartnere (barneleger og kirurger).
Avdelingen har de siste årene hatt en spennende utvikling fra å primært drive klinisk rettet virksomhet, til etterhvert også ha forskningsaktivitet. Seksjonen har fått en overlege med PhD-grad, har en kandidat som skal disputere ila 2015, samt ytterligere to aktuelle kandidater i startgropa. Avdelingen driver, og er involvert i, flere større prosjekter. Her må nevnes at samarbeidet med Lars Aabakken ved Rikshospitalet har vært vesentlig. Det er også et utstrakt samarbeid med seksjon for klinisk immunologi her i Stavanger.
Gastromedisinsk seksjon i Stavanger er altså kjennetegnet av et sprudlende sosialt miljø, en aktiv, bred klinisk virksomhet, samt en gryende vitenskapelig aktivitet.
