Pasienten er en middelaldrende kvinne som er kolektomert på grunn av ulcerøs kolitt. Hun har også kjent primær skleroserende kolangitt og har dessverre utviklet et inoperabelt kolangiokarsinom (Klatskin tumor). Hun har det siste året skiftet gallegangsstenter med noen måneders intervall, og dette har stort sett fungert fint. Ved siste stentskifte i høst ble det lagt inn to pigtailstenter og en rett stent inn i forskjellige gallesegmenter forbi konfluens. I forbindelse med en CT-kontroll på lokalsykehuset fikk man en sterk mistanke om at den rette stenten hadde perforert ut gjennom den laterale duodenalveggen og inn i en tilliggende tynntarmsslynge (Bilde 1). Det ble supplert med ultralyd av området der mistanken ble ytterligere styrket. Bildene ble overført til Rikshospitalet og vurdert av våre radiologer, kirurger og gastromedisinere, og vurderingen her var den samme som på lokalsykehuset.
Bilde 1: CT bilde med gallestent perforert ut av duodenum (?), rød pil. Pigtailstenter i duodenum, grønn pil.
Pasienten hadde ingen infeksjonsklinikk og helt moderat kolestasepreg biokjemisk. Etter en diskusjon med våre kirurger fant vi det tryggest å trekke den disloserte stenten endoskopisk under laparoskopisk kontroll. Man startet prosedyren laparoskopisk. Til kirurgens lettelse var det minimale adheranser i øvre høyre kvadrant. Etter en stunds leting uten funn (og etter forsikring om at man virkelig var i rett kvadrant!) ble gastroskopet ført ned med funn av 3 stenter, alle de tre stentendene lå pent i pars descendens duodeni, den rette stenten dog noe lengre ut i tarmenlumen enn da den ble plassert.
Alle involverte parter ble altså grundig lurt av CT-bildene. Stentene ble skiftet 3 dager senere. Forløpet var helt ukomplisert. I etterkant kan man se at laraposkopien kunne vært unngått dersom man hadde satt ned et gastroskop for å bekrefte/avkrefte CT-mistanken om perforasjon.
