Den mekaniske and

Jørgen Valeur, Unger-Vetlesens Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus


En «gastrobot» er en robot som drives av energi fremskaffet ved nedbrytning av mat (1). Begrepet oser av science fiction, men prosjektet er mulig å gjennomføre blant annet ved bruk av «microbial fuel cells», som utnytter mikrobers evne til å omdanne kjemiske forbindelser til elektrisk strøm (2, 3). En fordøyende mekanisk and dukket plutselig og uventet opp i Frankrike i 1739 (4, 5). 

Figur 1. Vaucansons and. Illustrasjonen viser hvordan en amerikansk kunstner forestilte seg andens indre maskineri. Fremstillingen ble publisert i Scientific American i 1899. Wikimedia Commons.

«Le Canard Digérateur» (fig. 1) var konstruert av Jacques de Vaucanson (1709–1782; fig. 2). Han vokste opp i fattigdom i Grenoble som tiende sønn av en hanskemaker, men som protesjé av den prominente kirurgen Claude-Nicolas Le Cat (1700–1768) lærte han seg anatomi og vant etterhvert innpass i overklassen. Vaucanson ble berømt for sine mekaniske oppfinnelser – såkalte automata – og anden var uten tvil den mest populære. Anden var laget av gullbelagt kobber og skal ha vært svært naturtro. Den kunne kvekke, mudre med nebbet, slå med vingene, sette seg ned og reise seg opp – og tilsynelatende spise, fordøye og gå på do. Hensikten var i tråd med klassisismens mantra, «dulce et utile»: den skulle både underholde og opplyse. Vaucanson anså anden som et bidrag til fordøyelsesfysiologien, men var klar over begrensningene ved modellen: «I do not pretend to offer this digestion as a perfect digestion, capable of producing blood and nutritional elements for the animal’s continuing health» (sitert i 5). 

Figur 2. Jacques de Vaucanson (1709-1782). Maleri av Joseph Boze (1745-1826). Wikimedia Commons.

Den mekaniske anden ble møtt med stor begeistring, omtrent som i H. C. Andersens Nattergalen (6): «[…] hos Kunstfuglen er Alt bestemt! saaledes bliver det og ikke anderledes! man kan gjøre Rede for det, man kan sprætte den op og vise den menneskelige Tænkning, hvorledes Valserne ligge, hvorledes de gaae, og hvordan det ene følger af det andet – !» Men det var også noen som reagerte med skepsis, som de fattige fiskerne i eventyret (6): «Det klinger smukt nok, det ligner ogsaa, men der mangler Noget, jeg veed ikke hvad!»

Det viste seg etterhvert at anden ikke kunne fordøye i det hele tatt: maten ble liggende i en lomme i munnen og «avføringen» var preformert. Den mekaniske anden var like fullt et mesterverk, og som Voltaire skrev i 1741 (7): «[…] sans […] le canard de Vaucanson, vous n’auriez rien qui fit ressouvenir de la gloire de la France» («uten anden til Vaucanson ville vi ikke hatt noe som fikk oss til å huske Frankrikes ære»). 

Den mekaniske anden forsvant ut av historien på mystisk vis i løpet av 1800-tallet, men en artistisk reproduksjon ble laget av Frédéric Vidoni i 1998 og kan sees på www.fredericvidoni.com. 

Litteratur: 

  1. Wilkinson S. «Gastrobots» – benefits and challenges of microbial fuel cells in food powered robot applications. Autonomous robots 2000; 9: 99-111. 
  2. Potter MC. Electrical effects accompanying the decomposition of organic compounds. Proc R Soc B 1911; 84: 260-76. 
  3. Santoro C, Arbizzani C, Erable B, Ieropoulos I. Microbial fuel cells: from fundamentals to applications. A review. J Power Sources 2017; 356: 225-44. 
  4. Riskin J. The defecating duck, or, the ambiguous origins of artificial life. Critical Inquiry 2003; 29: 599-633. 
  5. Wood G. Living dolls. A magical history of the quest for mechanical life. London: Faber and Faber Ltd, 2002. 
  6. Andersen HC. Nattergalen. 1844. https://andersen-edu.dk/wp-content/ uploads/2019/09/Nattergalen-Tekst.pdf Lest 08.05.20. 
  7. OEuvre completes de Voltaire, volume 28. Paris: P. Plancher, 1819, s. 491. 
NGF
Opphavsrett: ©Norsk gastroenterologisk forening
Ansvarlig redaktør: Svein Oskar
Webmaster og design: www.webpress.no
Følg oss på: Twitter og Facebook