Alkoholkonsumet i Norge har økt betydelig de siste årene. For helsen kan det være av betydning at et høyere alkoholinntak kommer på toppen av en usunn livsstil. Potensielt helseskadelig alkoholinntak er lavere enn de fleste tror, og som helsepersonell må vi ha et bevisst forhold til problemet. Innen vårt fagfelt er det behov for en klar strategi for oppfølging og behandling av pasienter med alkoholisk leversykdom.
Alkoholkonsumet i Norge har økt betydelig de siste årene. Det omsettes årlig om lag 6,5 liter ren alkohol per innbygger over 15 år. I tillegg kommer et uregistrert forbruk på om lag 1,8 liter. Bare det legale forbruket tilsvarer mer enn en alkoholenhet per person daglig. En enhet definerer vi vanligvis som en mengde tilsvarende 12 g ren alkohol. Forenklet tilsvarer dette en liten flaske øl, ett glass vin eller en enkel drink brennevin. Forbruket i Norge er fortsatt lavere enn i mange andre europeiske land, men det øker hvert år. Norske menn drikker dobbelt så mye som kvinner.
I en ny undersøkelse fra Helse Bergen dokumenteres at hver femte pasient som innlegges i somatiske sykehusavdelinger har et høyt alkoholforbruk. Helsepersonells bevissthet på alkohol som sykdomsfremmende faktor er viktig. Et vedvarende høyt alkoholinntak påvirker flere organsystemer, og leveren er spesielt sårbar. Det er godt dokumentert at det totale forbruk av alkohol i et samfunn samsvarer sterkt med antall dødsfall av levercirrhose.
Alkohol forstyrrer leverens biokjemi og resulterer i lipidavleiring i hepatocyttene og etter hvert fettlever eller leversteatose. Prosessen er reversibel, og fett i leveren kan forsvinne dersom man slutter med alkohol noen uker. Dersom alkoholinntaket fortsetter, er det fare for utvikling av alkoholisk steatohepatitt og fibrose. Endestadiet kan være alkoholisk levercirrhose, og ved denne tilstanden kreves ofte store ressurser grunnet gjentatte og langvarige sykehusinnleggelser. Akutte dekompensasjoner ved kronisk leversykdom kan ofte være dramatisk med behov for aktive behandlingstiltak både mot utløsende årsaker, komplikasjoner og svikt i flere organer.
WHO definerer et daglig forbruk på mer enn 40 g for en mann og mer enn 20 g for en kvinne som potensielt helseskadelig. Dette tilsvarer ikke så mange vinglass til kvelden.
Mengden som skal til varierer riktignok fra person til person, og mange storkonsumenter vil aldri utvikle levercirrhose. Det er viktig å være direkte når man skal tilnærme seg pasienten med alkoholproblemer og mistanke om alkoholrelatert sykdom. Komparentopplysninger er ofte nyttige. Det er viktig å ta tak i problemet på et tidlig tidspunkt for å forebygge progresjon av leversykdom. Bare det å ta opp problemet i en helsemessig sammenheng har vist seg å ha effekt på reduksjon i alkoholinntaket. I en del tilfeller er det behov for en bredere tilnærming hvor man kobler inn andre faggrupper, familie og rusinstitusjoner.
Ved utviklet levercirrhose skal man fortsatt ha en aktiv strategi for behandling og oppfølging. Det er ikke tilstrekkelig å vente til pasienten blir innlagt med leversvikt, blødning og infeksjon. Internasjonale retningslinjer anbefaler årlig kontroll av pasienter med levercirrhose med ultralyd eller CT, gastroskopi samt blodprøver inkludert funksjonsmarkører og tumormarkøren AFP med tanke på økt risiko for utvikling av hepatocellullært carcinom. Pasientene kommer da inn i et kontrollopplegg hvor de føler seg ivaretatt. Hyppigere kontroller er nødvendig dersom tilstanden er dekompensert.
Det er viktig å huske på muligheten for levertransplantasjon. Vanligvis må pasienten ha vært totalavholden fra alkohol i minst seks måneder for å være aktuell for transplantasjonsvurdering. Per august 2008 er totalt 33 personer transplantert med bakgrunn i alkoholisk leversykdom i Norge. Dette utgjør om lag 7% av alle transplantasjoner utført her til lands siden starten i 1984.