Rusmidler og leversykdom

Tekst: Olav Dalgard, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Et møte med en leverpasient er ikke sjelden et møte med en person med rusproblemer. Pågående eller tilbakelagte. Det er en åpenbar sammenheng mellom alkohol og leversykdom, men de siste 20 årene har sammenhengen mellom sprøytemisbruk og leversykdom også blitt tydelig idet kronisk hepatitt C er blitt erkjent som en viktig komplikasjon til misbruket. Hensikten med denne artikkelen er å gi en oversikt over omfanget av rusmiddelassosiert leversykdom og utviklingstrekk i rusmisbruket i de nordiske landene.

elastografi

Per capita forbruk av ren alkohol og cirrhosedødeligheten i de nordiske landene.

Omfanget av rusassosiert leversykdom

Hvert år dør 4000 til 4500 av cirrhose eller hepatocellulært carcinom (HCC) i de nordiske landene. Høyest er leverdødeligheten i Danmark hvor 25/100.000 dør hvert år pga cirrhose. Finland har hatt en betydelig økning i cirrhosedødeligheten og har siden 2005 hatt et nesten like stort problem som Danmark. Norge og Sverige har langt lavere leverdødelighet og ca 9/100.000 dør hvert år av cirrhose i disse landene. I tverrsnittsundersøkelser i Gøteborg og Oslo har man funnet at om lag halvparten av de som er innlagt med cirrhose har eller har hatt et høyt alkoholforbruk. I Gøteborg ble kronisk hepatitt C alene funnet å være etiologen hos 10 %, og dette var den samme andelen som i Oslo. I tillegg så man i Gøteborg at 10 % av cirrhotikerne hadde både kronisk hepatitt C og høyt alkoholforbruk. Fra Oslo rapporterte man ikke om slik komorbiditet. Fra Danmark og Finland har vi ikke nye data å støtte oss til, men i en dansk prospektiv kohortstudie gjennomført på åttitallet så man at 63 % av cirrhosedødsfallene skyldtes alkohol. Denne studien ble gjennomført før HCV-diagnositikk var tilgjengelig.

Insidensen av HCC var fallende i Norden fram til år 2000, men har siden steget med 10 % slik at den i 2006 var 9.8 tilfeller per 100000. Det er få nordiske data om etiologien bak leversykdommen hos de med HCC, men to studier fra Sverige på åttitallet og begynnelsen av nittitallet viste at alkohol var underliggende årsak hos ca 25 %, HCV hos 15 % og HBV hos 5 %.

På grunnlag av disse tallene kan vi anta at rusmisbruk ligger til grunn for 2900/4500 (64 %) leverdødsfall i Norden. Alkohol alene ligger antagelig bak om lag 2100 dødsfall, sprøytemisbruk bak 400 og kombinasjonen av de to bak 400.

Utviklingstrekk i rusmisbruk

Sammenhengen mellom årlig alkoholforbruk per innbygger og cirrhosedødeligheten er nærmest linjær (figur) hvor endringen i dødelighet gjerne kommer 10 år etter endringen i forbruk. Blant annet som følge av tilpasning til EU-regelverket har prisene sunket og forbruket steget i Norden siden år 2000, mest i Finland og Sverige, men betydelig også i Norge. I Danmark ser forbruket ut til å være stabilt og høyt.

Insidensen av kronisk hepatitt C korrelerer med rekrutteringen til injiserende rusmisbruk som pga sykdommens lange inkubasjonstid først vil manifestere seg som endringer i leverdødeligheten 30-40 år senere. Nøyaktig kunnskap om rekrutteringen til sprøytemisbruk i de nordiske landene finnes ikke. Det europeiske overvåkingsorganet for avhengighetsproblematikk (EMCDDA) rapporterte i 2009 at 0.3 % av den nordiske befolkningen har et pågående, alvorlig narkotikamisbruk.

Historien til narkotikaepidemien i Norden er ikke nedtegnet, men i Sverige var det en betydelig gruppe som misbrukte amfetamin allerede tidlig på 1960-tallet, og i både Sverige og Finland har amfetamin siden vært det foretrukne rusmiddelet blant injiserende misbrukere. Til Danmark og Norge kom det tunge narkotikamisbruket antagelig noe senere, og her har opiater hele tiden vært mest misbrukt. En kohortstudie av innlagte ved Statens senter for narkomane i Norge omkring 1980 viste en rask økning i antallet som debuterte med sprøytemisbruk gjennom begynnelsen av 1970-tallet. Rekrutteringen senere kan i land med dominerende opiatmisbruk til en viss grad illustreres gjennom endringer i overdosedødelighet og denne økte fra 150 per år i Danmark på åttitallet til den stabiliserte seg på ca 250 per år etter 1994. I Norge ble 25 personer registrert som døde av overdose i 1983. Siden steg tallet til 100 i 1990 og kulminerte foreløpig og tragisk med 330 i 2000. I det siste tiåret har ca 200 per år mistet livet pga overdoser. Bildet gjenspeiler antagelig en betydelig rekruttering til sprøytemisbruk gjennom nittitallet, med en stabiliseringen på 2000-tallet. Ut fra dette kan man anta at HCV-epidemien kom til Norden på 1960-tallet, først i Sverige, med en maksimal insidens på nittitallet. Leverdødeligheten vil kunne komme til å reflektere dette i de neste tiårene.

Konklusjon

To av tre leverdødsfall i Norden har sammenheng med rusmisbruk. Økende alkoholforbruk og høy insidens av hepatitt C på nittitallet kan komme til å manifistere seg som økning av leversykelighet og mortalitet i alle de nordiske landene i tiårene som kommer.

NGF
Opphavsrett: ©Norsk gastroenterologisk forening
Ansvarlig redaktør: Stephan Brackmann
Webmaster og design: www.webpress.no
Følg oss på: Twitter og Facebook