CT-kolografi er nå etablert som en robust metode for påvising av polypper ≥ 10 mm og cancer (1). I det norske Handlingsprogrammet for kolorectal cancer er CT-kolografi (CTK) anbefalt som alternativ til koloskopi ved oppfølgning etter 5 år (2).
Nåværende opplæring i CTK tar sikte på gi spesialkompetanse og bedre samhandling med kliniske avdelinger (3). Retningslinjer utarbeidet av en internasjonal konsensusgruppe i radiologi kan lett tilpasses norske forhold (4). Det er uenighet blant de kliniske grupperingene i USA om CTK kan anbefales for screening på grunn av viss uklarhet om nytteeffektene ved påvisning av ekstrakolisk patologi. Medicare har derfor ikke gitt refusjon for CTK.
I det planlagte screeningprogrammet i Norge er CTK foreløpig ikke vurdert, men det er mulighet for å legge til en ny arm underveis.
Dagens forberedelse med tømming og tagging av restvæske og føkalia er et steg på veien til en colonundersøkelse uten forhåndstømning. Eldre og pasienter med redusert allmenntilstand vil med fordel kunne få utført CTK, siden CTK i de fleste tilfeller er skånsom og har svært lav risiko. For denne gruppen kan tagging alene være tilstrekkelig.
For en screeningpopulasjon er stråledosen ved CTK-ekvivalent med bakgrunnstråling pr. år. De kumulative effektene ved gjentatte kontroller ved 5-10-års intervaller er ikke fullstendig avklart, men faren burde være liten sammenlignet med den økende risiko for CRC ved stigende alder.
CAD er basert på deteksjon av polypoide lesjoner og anbefales nå brukt i kombinasjon med vanlig granskningsteknikk. For erfarne radiologer øker sensitiviteten, og man beholder høy spesifisitet (5).
Risikoen for malign utvikling i polypper på 6-9mm er <1 %. Anbefalinger for disse små polyppene åpner for to strategier siden det naturlige forløpet ikke er tilstrekkelig kjent. Hovedprinsippet er koloskopi ved påvisning av polypp ≥ 6 mm. Alternativ strategi er CTK etter 3 år ved <3 i antall. For de bittesmå polyppene ≤5 mm anbefales ingen registrering ved CTK, siden risiko for avanserte adenomer er svært lav (6). Det er derfor viktig at retningslinjer forankres godt lokalt. Med fokus på høy CT-kvalitet, nye algoritmer for CAD og bedre kunnskap om flate polypper, vil CTK kunne detektere disse lesjonene (7).
For pasienter under utredning for CRC vil CTK angi nøyaktig hvor tumor er lokalisert, noe som har fått aktuell betydning ved laparoskopisk reseksjon. For å forenkle tidkrevende disseksjon, vil preoperativ CTK med kartlegging av tumors karforsyning og forstørrede lymfeknuter kunne være til hjelp ved operasjon.
Når man organiserer nye gastroenheter, er det viktig at CTK får en plass i diagnostikk og oppfølgning av colorectal cancer. Som eksempel bør pasienter etter ufullstendig koloskopi kunne komme til samme-dags CTK for å få undersøkt proksimale colon og dermed slippe en ny, anstrengende tarmtømming. Tilsvarende bør pasienter med signifikante funn ved CTK få samme-dags koloskopi til biopsi og polyppektomi.
I planlegging av framtidige gastroenheter bør CT-kolografi få en øket plass i diagnostikk og oppfølgning av kolorektal cancer. Et økende samarbeid mellom radiologiske og kliniske avdelinger vil trolig styrke de kolorektale fagmiljøene og bedre pasientbehandlingen.