SADE-møtet 2018: Øsofagus- fra dignostikk til avansert endoskopisk terapi

Tekst: Roald F. Havre og Anna Stein

SADE møtet 2018 ble arrangert i Norge like ved Gardermoen på Scandic Oslo Airport 18.-19. Januar. Møtet samlet ca. 200 deltakere fra hele Skandinavia. Flere deltakere hadde da også tilbragt 3 dager i praksis på ulike endoskopisentre i de Skandinaviske landene hvor det var lagt opp til praksis med endoskopiske teknikker tilpasset den enkelte deltakers erfaringsnivå. SADE møtet 2018 hadde et faglig sterkt program og befester dette kurset som en viktig arena og møteplass både for leger og sykepleiere innen gastroenterologisk endoskopi, men også for utstyrsleverandører.

Torsdagen var i år viet til diagnostikk og oppfølging av Barret´s øsofagus, staging og behandling av øsofaguscancer, både endoskopisk, kirurgisk og palliativt.

Foredrag om anatomiske landmerker ved endoskopisk undersøkelse av Thomas de Lange fra OUS og om metoder for deteksjon av dysplasi i Barretts slimhinne av Francisco Baldaque de Silva fra Karolinska Sjukehuset ga en god oversikt over fremgangsmåten ved endoskopisk screening-undersøkelse og tilgjengelige hjelpemidler for å oppdage Barretts-dysplasi. Skylling med eddikblanding og inspeksjon med NBI kan være nyttig, men kvadrantbiopsier i tillegg til dette er fremdeles indisert for å fange opp dysplasi tidlig. Jens Vogt fra Århus hold et tankevekkende foredrag om guidelines for Barrett´s-oppfølging og etterlevelse av disse i Danmark.

Kjersti Aasand gjennomgikk TNM stadievurdering versjon åtte. Raf Bisschops fra Leuven i Belgia bidro ikke minst med et foredrag om endoskopisk behandling av dysplasi og tidlig cancer i øsofagus. Vi vil og trekke frem Magnus Nilsson som tok for seg kurativ behandling av øsofaguscancer og strategier for endoskopisk behandling etter kirurgiske komplikasjoner.

Raf Bisschops fra Leuven i Belgia tok for seg behandlingen av achalasi og dokumentasjonen for denne.

Raf Bisschops fra Leuven i Belgia tok for seg behandlingen av achalasi og dokumentasjonen for denne.

Fredagen var det benigne øsofagustilstander som stod i fokus, og vi fikk en oppdatering på Gastroøsofageal reflukssykdom av Jan Hatlebakk fra Haukeland Universitetssykehus. Peptiske stenoser er fremdeles den vanligste årsaken til øsofagusstenoser, og blokking, evt. sekvenser av blokking og syrehemmende behandling er de viktigste behandlingsmetodene. Lyon kriteriene slår fast at man må ha refluksøsofagitt LA grad C-D for at det skal være sikker relasjon til gastroøsofageal refluks sykdom (GERD).

Terapiresistente pasienter uten funn av øsofagitt bør utføre 24-timer pH manometri både uten og med PPI hvis det ikke er funn av refluksøsofagitt.

«Behandling av achalasi har de siste årene fått viktig tilskudd ved peroral endoskopisk myotomi (POEM) »

Behandling av achalasi har de siste årene fått viktig tilskudd ved peroral endoskopisk myotomi (POEM). Raf Bisschops poengterte likevel at både ballongdilatasjon utført to ganger og opptil 35 millimeter i diameter og, for enkelte opptil 40 millimeter, har en 3 års symptomlindring på ca 90% utført ved type 2 og type 1 achalasi. Også Hellers Myotomi med fundoplikasjon kan vurderes hos pasienter, men metoden har fått alvorlig konkurranse fra POEM, som er mindre invasiv, kan gjøres i ulike sektorer av øsofagus og som tillater å variere lengden på myotomien mer enn ved kirurgisk myotomi. Tre års materiale etter POEM antyder at pasientgruppen som beholder Eckhart score < 3 faller til ca. 82 % etter tre år. Det er særlig achalasi type 3 som er utfordrende å behandle da det kan foreligge flere høytrykksoner også proksimalt i øsofagus. Vi venter nå på sammenlikning mellom POEM og Hellers Myotomi, og siste ord er ikke sagt om POEM.

Kim Aanonsen fra Ullevål sykehus presenterte en serie med fine kasus som utfordret publikum til å foreslå hva vi skulle ha gjort. Et godt pedagogisk virkemiddel som engasjerte publikum. Kim Aanonsen holdt deretter et veldig nyttig foredrag om korroderende substanser og oppfordret oss alle til å sette vaskemidlene på øverste hylle. Det er nemlig vanlige rengjøringsmidler som ved et uhell er svelget av barn som utgjør en stor del av de korroderende skadene. Hvis man står overfor inntak av korroderende eller etsende væsker eller faste stoffer, er det viktig å kontakte giftinformasjonssentralen og gjøre en tidlig endoskopi innen 24 timer. CT kan også brukes til å gradere skadene. Sammen med rengjøringsmidlene bør man og gjemme unna batterier, særlig knappebatterier som kan lage alvorlige skader i øsofagusslimhinnen på kort tid.

Kim Annonsen utfordret publikum med hva de ville gjort med ulike kasus og tok for seg korroderende skader i øsofagus.

Kim Annonsen utfordret publikum med hva de ville gjort med ulike kasus og tok for seg korroderende skader i øsofagus.

NGF
Opphavsrett: ©Norsk gastroenterologisk forening
Ansvarlig redaktør: Svein Oskar Frigstad
Webmaster og design: www.webpress.no
Følg oss på: Twitter og Facebook