Digestive Disease Week 2016 San Diego Convention Center, CA

Tekst: Stephan Brackmann, Akershus universitetssykehus og UiO. Øyvind Holme, Sørlandet Sykehus Kristiansand og Gruppe for klinisk effektforskning, UiO.


ddw2016

brackmann-og-holme

Stephan Brackmann og Øyvind Holme

Det var en lang reise for å komme seg til DDW i år, nesten rundt halve kloden, men det var det verdt. Som vanlig var kongressen godt organisert, og spekket med nyheter langs alle grener og kvister innenfor gastroenterologien. Lanseringen av de nye ROMA IV-kriteriene for funksjonelle mage-tarm-lidelser var en av disse, og omtales i denne oppsummeringen.

Roma IV vender bort fra begrepet “funksjonelle mage-tarm-lidelser” og fokuserer mer på «forstyrrelser av hjerne-tarm-interaksjon”. Etter Roma IV er dette nå klassifisert som GI-symptomer med en hvilken som helst kombinasjon av: motilitetsforstyrrelse, visceral hypersensitivitet, endret slimhinne og immunforsvar, endret tarmbakterieflora og endret CNS-prosessering. Nye diagnoser er lagt til, for eksempel reflukshypersensitivitetssyndrom, cannabinoid hyperemesis-syndrom (CHS), opioidindusert obstipasjon (OIC) og narkotisk tarm-syndrom (NBS). Sphincter Oddi-lidelser type I og III ble tatt bort. Funksjonell kvalme og oppkast har blitt slått sammen til kronisk kvalme og oppkast-syndrom (CNVS).

De nye kriteriene for å stille diagnosen er:
“Tilbakevendende magesmerter i løpet av de siste 3 månedene i gjennomsnittlig en eller flere dager per uke i forbindelse med defekasjon og/eller endring i avføringsfrekvens og/eller -konsistens. Symptomene må ha startet for minst 6 måneder siden.”

Signifikante forskjeller mellom Roma IV og Roma III er:
“Ubehag” i definisjonen er byttet ut med «smerte». Terskelen for symptomatiske perioder har blitt skjerpet fra tre ganger i måneden til minst en gang i uken. Det er ikke lenger påkrevd at smertene nødvendigvis begynner samtidig med avføringsendringen, bare at de er tilknyttet denne endringen. Smertelindring etter avføring har blitt erstattet med at smertene skal være relatert til defekasjon. Til slutt er kriteriene til undergruppene diaré-dominerende, forstoppelse-dominerende, blandet og uklassifisert endret og relateres nå til andel dager med symptomatisk avføring i stedet for alle dager (inkludert normale). Dette fører til at andelen paisenter i gruppen «uklassifisert» reduseres markant.

Se Gastroenterology, mai 2016, Volume 150, Issue 6, side 1257-1492 for mer detaljert informasjon.

Når det gjelder IBD, så var det påfallende mangel på informasjon vedrørende biotilsvarende legemidler. Det har sin forklaring i at disse medikamentene ikke har kommet på markedet i USA for fullt. Inflectra for eksempel ble ikke FDA-godkjent før 5. april i år. Desto mer fokus var det på “drug monitorering”, selv om det ikke ble presentert noe banebrytende nytt på dette feltet. Interessant var det også at en ser en korrelasjon mellom bunnkonsentrasjon og terapeutisk respons for integrinet vedolizumab og anti-interleukin 12/23 ustekinumab.

may-bente-bengtson-ddw-2016

May Bente Bengtson DDW 2016.

klinisk-effektforskning

Gruppe for Klinisk Effektforskning ved Universitetet i Oslo hadde flere postere om kolorektal kreft. F.v.: Henriette Jodal, Øyvind Holme, Louise Emilsson og Magnus Lønberg.

To medikamenter vil eventuelt snart bli FDA-godkjent: Ustekinumab for Crohns sykdom og tofacitinib (JAK-hemmer) for ulcerøs kolitt. I år ble langtidsresultatene for ustekinumab presentert. Alle responder ble randomisert til 90 mg hver 8. uke (q8w) eller hver 12. uke (q12w) eller til placebo. Etter 44 uker var 53,1 % og 48,8 % i klinisk remisjon i gruppen q8w og q12w versus 35,9 % i placebogruppen. (hhv. p=0,005 og p=0,040).

Tofacitinib viste god effekt ved induksjonsbehandling av moderat til alvorlig ulcerøs kolitt, uansett om det var TNF-alfa naive pasienter eller ikke. Behandlingsrespons kom tidlig hos de fleste pasientene (2 uker). Det er verd å merke seg at Tofacitinib administreres oralt.

Fokus innenfor screeningområdet er endret. Ingen av de store randomiserte screeningstudiene som bruker koloskopi, sigmoideoskopi eller avføringstester (oftest fekal immunokjemisk test for blod i avføringen – FIT) som primær screeningmetode presenterte nye data under konferansen. Det var ingen diskusjon om det skal screenes eller ikke i vestlige land. Forskningen dreier seg nå mer om hvordan man kan bedre kvaliteten på koloskopiundersøkelsen, øke befolkningens oppslutning om screening-anbefalinger og i USA er man svært opptatt av hvordan man kan utligne ulikhet i screening-compliance i forskjellige befolkningsgrupper.

I Norge er det fortsatt ikke noe offisielt screeningprogram, og diskusjonen rundt valg av metode er ikke avsluttet. Esmeé Grobbe presenterte resultater fra en kvasirandomisert studie i Nederland der 14 651 personer ble screenet med 4 runder FIT (hvert 2. år) sammenlignet med 6 600 personer som ble undersøkt med koloskopi én gang. Andel oppdagete cancere (per undersøkt deltager) var den samme, mens andel avanserte adenomer var høyere i koloskopi-gruppen (8,5 %) enn i FIT-gruppen (5,4 %). Et resultat som var vel så interessant, var at andelen deltagere med ikke-avanserte adenomer var om lag 5 ganger så stor i koloskopigruppen som i FIT-gruppen. Ifølge norske retningslinjer skal alle med adenomer til kontroll, uavhengig av dysplasigrad, antall eller størrelse. Koloskopiscreening fører altså til en stor økning i kontrollskopier av individer med lav fremtidig risiko for cancer. Man er i økende grad opptatt av å indentifisere individer med lav risiko for cancer etter screening for å redusere behovet for koloskopi. Både Carlo Senore fra Italia og den samme Grobbee fra Nederland presenterte data fra en FIT-screenet befolkning som indikerte at man kan bruke resultater fra flere FIT-runder til å identifisere individer med slik lav risiko. Disse individene kan kanskje anbefales lengre screening intervaller, men her trengs
randomiserte studier.

NGF
Opphavsrett: ©Norsk gastroenterologisk forening
Ansvarlig redaktør: Stephan Brackmann
Webmaster og design: www.webpress.no
Følg oss på: Twitter og Facebook