Tekst: Elisabeth K. Steinsvik, lege i forskerstilling, og Birgitte Berentsen, PhD, koordinator og prosjektleder, begge ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage-tarm-sykdommer, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus.
14.mars 2016 ble det 2. nasjonale møtet om funksjonelle mage-tarm-sykdommer (FGIDs) arrangert, ved Oslo Kongressenter. Møtet var arrangert i samarbeid mellom NGFs Interessegruppe for FGIDs og Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage-tarm-sykdommer. Årets høydepunkt var et spennende foredrag om non-gluten cøliaki og lav FODMAP-diett, ved australske Jessica Biesiekierski.
Biesiekierski er utdannet klinisk ernæringsfysiolog og har avlagt en doktorgrad som omfatter arbeid innen non-gluten cøliaki, ved Monash University, Australia. For tiden er hun postdoc ved Universitetet i Leuven, Belgia, der hun arbeider i Jan Tacks forskningsgruppe. Foredraget omhandlet lavFODMAP-dietten, en diett som er krevende å lære seg. Biesiekierskis anbefaler at pasienten får en grundig undervisning ved klinisk ernæringsfysiolog, ved diettens oppstart. Så skal pasienten følge en streng eliminasjon av FODMAP-holdige matvarer i 2-6 uker, før nytteeffekten vurderes. 68-78 % av pasienter med IBS er rapportert å ha effekt av denne dietten. Imidlertid er det viktig å gjøre en gradvis reintroduksjon av matvarer etter den strenge starten, også under veiledning av klinisk ernæringsfysiolog.
Neste foredrag var ved Magdy El-Salhy, som holdt et lærerikt foredrag om stamceller og enteroendokrine celler ved IBS. Enteroendokrine celler regulerer motilitet, sekresjon, absorpsjon og visceral sensitivitet, og nye funn indikerer mulig stamcellefeil hos IBS-pasienter. I tillegg til redusert produksjon av endokrine celler, leder denne type feil til færre stamceller i kryptene som strekker seg gjennom hele lamina propria og åpner seg til tynntarmslumen. El-Salhy gav videre en nyttig påminnelse om at selv om vi ikke kjenner den fullstendige årsaken til IBS, er det mange kjente mekanismer bak IBS; både genetiske, sosiale, mikrobiota, inflammatoriske og endokrine.
Peter Holger Johnsen fra UNN informerte om fekal transplantasjon ved IBS, og viste blant annet til REFIT-studien ved UNN Harstad. Denne studien er en dobbeltblindet RCT hvor 90 inkluderte pasienter randomisert mottar placebo, fersk feces eller fryst donorfeces, administrert via kolonoskop til cøkum.
Hilde L. von Volkmann fra Haukeland Universitetssykehus presenterte sitt doktorgradsarbeid om pasienter med GUCY2C-mutasjoner, manifestert med diaré og hypomotilitet i tynntarm. Dette har hun studert ved å bruke høyfrekvent ultralyd, og presenterte videosnutter fra ultralydopptak av pasientgruppen. GUCY2C-reseptoren er et viktig mål i behandlingen av IBS-pasienter med forstoppelse, da denne blir aktivert av legemiddelet linaklotid (Constella).
Tonje N. Hustoft er masterstudent i klinisk ernæring ved Universitetet i Bergen, og presenterte sin masteroppgave «lav-FODMAP – bare placebo?». Studien var en randomisert dobbelt-blindet, krysset studie hvor 20 pasienter med IBS-D eller IBS-M var inkludert (15 kvinner, 5 menn, 18-52 år) i 9 uker. Hustoft konkluderte at lav-FODMAP (16 g maltodekstrin) ga signifikant symptomlette ved IBS. Videre ble pasientenes symptomer signifikant forverret ved høy FODMAP-diett (16 g frukto-oligosakkarider), mens placebo resulterte i ingen endring.
Elisabeth K. Steinsvik fra Haukeland Universitetssykehus presenterte sin forskning på klinisk bruk av ultralydfunksjonsundersøkelse av magesekken (ULFU) gjennom de siste 15 årene, en metode som kan kartlegge både magesekkens akkommodasjonsevne, magetømming og visceral hypersensitivitet.
Asbjørn Christophersen og medarbeidere ved Rikshospitalet har utviklet en ny og mer sensitiv metode for diagnostisering av cøliaki. Christophersen presenterte hvordan kun en blodprøve kan løse diagnostiseringsutfordringer ved det stadig økende antallet personer på glutenfri kost. Glutenreaktive blodceller er forhøyet både hos ubehandlete cøliakere og cøliakere på glutenfri kost, sammenlignet med friske kontroller. Disse glutenreaktive blodcellene kan identifiseres ved hjelp av et reagens. Denne testen tillater rask og enkel diagnostisering, særlig fordi blodprøven også kan tas hos fastlegen.
Birgitte Berentsen fra Haukeland Universitetssykehus gav en orientering om Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage-tarm-sykdommer (www.helse-bergen.no/NKFM) sine oppgaver og planer. Kompetansetjenesten har som oppgave å bygge opp og formidle kompetanse, delta i forskning, bidra i relevant undervisning, sørge for veiledning, samt kunnskaps – og kompetansespredning til helsetjenesten. Nasjonale data fra primærhelsetjenesten viser at det innrapporteres et økende antall konsultasjonstimer ved funksjonelle mage-tarmlidelser. I 2015 ble det registrert 535 571 konsultasjonstimer ved FGID-relaterte tilstander ved norske allmennlegekontor. Tall fra 2014 viser at det ble registrert 102 695 konsultasjoner ved funksjonelle mage-tarm-plager ved norske legevakter. Dette indikerer at antallet pasienter som søker spesialisthelsetjenester også er økende. De siste 11 årene har Gastroenheten ved Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, hatt 12 000 konsultasjoner hvor funksjonell mage-tarm-lidelse er hoveddiagnose. Dette utgjør i snitt 5 legekonsultasjoner hver arbeidsdag, noe som sannsynligvis er tilsvarende vanlig (NPR-data skal analyseres) ved andre medisinske avdelinger i Norge. Men, bedre helse for pasienter med IBS kan være et tastetrykk unna! De siste 4 årene har Haukeland Universitetssykehus gitt 400 pasienter opplæring i egen helsetilstand gjennom «Mage-tarm-skolen». Målet er å bedre livsmestring og redusere antall unødvendige sykehusbesøk. Ettersom helsetilbudet ligger under den begrensede kapasiteten til spesialisthelsetjenesten, er ventelistene dessverre lange, og henvisninger kommer fra hele landet. Derfor har NKFM startet et nytt prosjekt hvor «Mage-tarm-skolen» gjøres tilgjengelig for pasienter via internett og mobilapplikasjon. Helsetilbudet skal fungere som et e-verktøy fastleger kan tilby sine pasienter som et første ledd i behandlingslinjen. Helsetilbudet utarbeides i samarbeid med Direktoratet for eHelse. Målet er et landsdekkende tilbud via www.helsenorge.no. Derved sikres riktig forankring, bedre kapasitet og bedre behandlings- og oppfølgingstilbud for pasienter med funksjonelle mage-tarm-lidelser. Det er planlagt lansering av eHelse-tilbudet «Mage-tarm-skolen» ved utvalgte helseforetak i 2017.