Tekst: Petr Ricanek og Kristin Kaasen Jørgensen.
ECCO ble lagt til Amsterdam på et noe senere tidspunkt enn tidligere år. Det ble registrert til sammen 6265 deltagere, inkludert utstillere. Det ble sendt inn 1154 abstrakts, hvorav 875 ble akseptert, samt 24 sykepleieabstrakts, hvorav 23 ble akseptert. De fleste deltagerne kom fra UK, Nederland og Tyskland, mens Norge med 114 deltagere kom på 16. plass av 91 land.
Temaer som ble dekket var blant annet celleterapi, som for eksempel stamcelletransplantasjon og manipulering av immunceller, genetikk, samt virus og IBD. Andre temaer var betydningen av mukosal tilheling og ikke minst mikrobiota, som det blir stadig mer fokus på. Denne gang med konkrete forslag om terapeutisk tilnærming med probiotika og diett, men også presentasjon av studier med fekal mikrobiotatransplantasjon. Som forventet var det også mye fokus på biologisk behandling, inkludert monitorering av medikamentbunnspeil og antistoffdannelse.
Fine og klinisk relevante sesjoner var «Challenging Cases» og «What’s new on the Guidelines front?». Førstnevnte omhandlet graviditet, øvre Crohns sykdom med dødelig utfall og alvorlige leddsmerter ved Crohns sykdom – (sykdoms- eller legemiddelrelatert?). Innenfor retningslinjer ble vi oppdatert på kirurgi ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. I tillegg ble det holdt innlegg om fibrose og IBD hos eldre.
Den tradisjonelle ECCO-festen ble avholdt i ærverdige lokaler i den gamle børsen, Beurs van Berlage, og fortsatte inn i de små timer. Neste års ECCO vil finne sted i Barcelona i tidsrommet 15. til 18. februar, som er i den samme uken som tidligere år.
På årets kongress forelå, ikke uventet, et økt antall abstrakter som omhandlet biotilsvarende infliksimab (CT-P13) sammenliknet med tidligere år. Ett arbeide ble presentert i plenum, åtte som «Digital oral Presentation» og om lag 20 som postere. Mange arbeider utgikk fra Øst-Europa, men også Nederland, Spania, Italia, England og Japan var representert. Abstraktene omhandlet både nystartere på CT-P13 så vel som «byttere». Vi refererer her et lite utvalg av studiene som ble lagt frem på kongressen. Disse illustrerer litt av bredden i resultatene studiene omhandler.
I plenumssesjonen presenterte Golovics et al. fra Semmelweis-universitetet i Budapest et prospektivt arbeide som inkluderte 291 nystartere på CT-P13 der prediktorer for tidlig og sen respons ble evaluert. Klinisk og biokjemisk respons i uke 14, 30 og 54 ble registrert der en fant at nivået av s-infliksimab i uke 2 predikerte tidlig klinisk respons (i uke 14). Tidligere eksposisjon for anti-TNF-, rask klinisk respons og normal CRP i uke 14 var assosiert med klinisk respons og remisjon i uke 14 og 30.
I en prospektiv observasjonsstudie utført av Balint et al. fra Ungarn ble frekvensen av infusjonsreaksjoner under oppstart og pågående behandling med CT-P13 hos 384 IBD-pasienter registrert. Andelen pasienter med infusjonsreaksjoner var i denne studien 7 %. Tidligere bruk av anti TNF alfa samt antistoffutvikling under induksjonsterapi ga økt risiko, mens pågående bruk av azathioprin viste en beskyttende effekt.
Gecse et al. fra Ungarn fulgte en kohort på 291 CT-P13 behandlede IBD-pasienter prospektivt i over et år. Ved uke 54 var andelen med klinisk respons hhv. 58/64 % hos CD- og UC-pasientene og 47/53 % var i klinisk remisjon. Seks prosent av pasientene utviklet infusjonsreaksjoner og 8 % gjennomgikk infeksjoner. Det var ett dødsfall. Tidligere eksposisjon for anti-TNF var assosiert med lavere respons- og remisjonsrater ved både CD og UC.
Smits et al. fra Nijmegen, Nederland presenterte data fra gjennomført bytte fra original til biotilsvarende infliksimab hos 83 IBD-pasienter med oppfølgingstid på 4 måneder etter bytte. Det forelå ingen signifikant endring verken i median sykdomsskår eller inflammasjonsmarkører (CRP og fekal kalprotektin) på byttetidspunkt sammenliknet med uke 16 etter bytte.
I en annen byttestudie utført av Kolar et al. i Tsjekkia ble kliniske parametre sammenliknet i uke 0 og 24 hos 74 IBD-pasienter. Det tilkom heller ikke i denne studien signifikant endring i sykdomsindekser og CRP eller fekal kalprotektin. Det ble heller ikke observert økning i forekomsten av immunogenisitet.
Arbeidene fremlagt på årets ECCO viser således i hovedsak identiske funn som tidligere publiserte prospektive observasjonsstudier med «real-life» data; CT-P13 har samme egenskaper som originale infliksimab hva gjelder effekt, sikkerhet og immunogenisitet. Vi avventer nå resultatene fra den dobbeltblinde randomiserte NOR-SWITCH-studien som vil foreligge til høsten for å få ytterligere belyst disse problemstillingene.
Noen er mer tørste enn andre…..
