Mange gastrolaboratorier har gjennom flere år tatt videoer og polaroidbilder i noen grad. Dette er relativt tungvint og byr på en del logistiske utfordringer med redigering av video og scanning av bilder til elektronisk pasientjournal (EPJ). Imidlertid har de siste årenes digitale utvikling gjort at det har blitt enkelt og billig å ta digitale bilder og videoer fortløpende under undersøkelsen. Mediefilene kan så lagres som en integrert del av EPJ på en sentral server. Dette vil også gjøre bildene tilgjengelige i nettlesere på hele sykehuset og kan ved behov sendes elektronisk til andre sentra for second opinion eller som vedlegg til henvisninger. I opplæring av nye endoskopører og til kvalitetssikring bør man sikre seg bildedokumentasjon rutinemessig.
Det er lite ekstrautstyr som trengs for å kunne ta digitale bilder. I prinsippet trenger man:
DVI- eller HDMI-kabler vil gi best bilder. Bildetagningen kan også styres fra skopet hvis man installerer en triggerkabel. Prisen er avhengig av leverandør, men man kan sikkert finne løsninger som ikke koster mer enn ca 40.000 per endoskopirack.
Mange sykehus har også trådløse nett med tilfredsstillende sikkerhet til å håndtere pasientsensitive data. Dette gjør det mulig å montere trådløse tablet-PCer direkte på racket slik at man f.eks. kan bildedokumentere undersøkelser både på intensiv- og operasjonsavdeling.
Bildedokumentasjonen vil selvfølgelig ha størst nytte hvis bildene man tar har god kvalitet. Første bud er at linsen er ren slik at bildene/videoen ikke blir tåkete. Når man tar stillbilder, er det viktig å fryse bildet før man eksponerer. Ofte trenger man å fryse bildet flere ganger fordi tarmbevegelsene har en tendens til å gjøre bildene uskarpe. Når man har blitt vant til å ta bilder, vil dette knapt forlenge prosedyren.
Ved vår seksjon har vi i tre år hatt et velfungerende bildedokumentasjonssystem, og vi har valgt å ta bilder fra alle undersøkelser selv om det finnes få studier som har vurdert hvilke bilder som skal tas ved normale undersøkelser og ved patologi.
ESGE publiserte i 2001 retningslinjer for standardisert bildedokumentasjon med 8 stillbilder av gastroskopier og koloskopier (Figur I, II, III, IV). Hensikten med dette er jo å vise at man har utført en fullstendig undersøkelse, men nytteverdien er usikker. Vi følger stort sett anbefalingene for gastroskopi, men har valgt å kun ta bilde av cøkum/ileocøkalklaffen/terminale ileum med skopguide som bilde i bilde (PIP) ved koloskopier fordi vi anser nytten av de andre 6 bildene som svært begrenset. Det er i studier vist at video er mer egnet enn stillbilder til å dokumentere cøkumintubasjon.
Det finnes ingen anbefalinger for bildetagning ved ERCP, men her vil det i hvert fall være naturlig å ta et bilde av papillen.
Her foreligger det også få validerte studier bortsett fra ved ulcerøs colitt. Derfor er punktene nedenfor basert på undertegnedes mer eller mindre kvalifiserte synsing for de mest vanlige sykdomstilstandene. I mange tilfeller vil video gi et mer riktig bilde av terapeutiske prosedyrer.
Dette kan gjøres ved at man først tar et oversiktsbilde i forhold til anatomiske landemerker. Dernest kan man ta bilde av ulcusbunnen evt. før og etter skylling/fjerning av koagel eller hematin.
Som tidligere angitt vil det være rimelig å ta et bilde av papillen før man forsøker å kanylere. Etter den terapeutiske prosedyren kan man ta et nytt bilde for å illustrere evt. papillotomi eller stentinnleggelse.
Mulighet til bildedokumentasjon er en viktig del av den endoskopiske undersøkelsen. Ny brukervennlig programvare gjør det enkelt og raskt å ta både bilder og videoer. Alle gastrolaboratorier bør være utstyrt med bildedokumentasjonssystem.