Aina van der Meeren, Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus
Mistakes in… er faste, populære innslag som tar for seg hvilke feil man bør unngå i forskning, diagnostikk og behandling. Her snakket Jean Murris fra Maastricht University om diettbasert behandling av irritabel tarmsyndrom (IBS) (1). Han advarte mot diettbehandling kun basert på resultater fra immunologiske tester og pustetester. Han oppfordret også til forsiktighet når det gjelder lav-FODMAP-dietten; den er restriktiv, og man bør først forsøke diett basert på NICE-retningslinjene.
Dr. Asma Fikree fra Barts Health NHS Trust tok for seg gastroparese. Hun påpekte at gastroparese ikke er det samme som forsinket tømming av magesekken – flere kriterier må oppfylles. Videre minnet hun om at sykdommen kan forveksles med spiseforstyrrelser, som ofte ses hos pasienter med mage-tarmsykdom.
Hun la særlig vekt på den nye diagnosen avoidant restrictive food intake disorder (ARFID). En viktig forskjell mellom gastroparese og spiseforstyrrelser er at vekttap ikke er vanlig ved gastroparese.
UEGW hadde mange poster-presentasjoner å by på. Disse var satt sammen i grupper med flere korte foredrag innen samme tema. Magnus Simrén fra Sahlgrenska Universitetssykehus ledet en presentasjonsrekke om funksjonelle mage- tarmsykdommer. Vi fikk ferske resultater fra Bergen om Brain-gut-studien: Erica P. Teige fra Universitetet i Bergen la fram funn om at pasienter med IBS har en annen bakterieprofil enn friske kontrollpersoner, og at flere bakterielle markører er assosiert med IBS-symptomer. Olafur S. Palsson fra University of North Carolina fortalte at 40,3% av verdens voksne befolkning oppfyller kriteriene for minst én funksjonell mage-tarm sykdom (2). Hans gruppe har funnet at ytterligere 25,3% ofte har plager fra mage-tarm-kanalen uten at de oppfyller noen diagnostiske kriterier! Plager fra mage eller tarm er altså ekstremt vanlig. Og det har store konsekvenser – Viviek Chand Goodoory fra University of Leeds presenterte en studie om hvordan IBS påvirker arbeidsliv og hverdagsliv. Mer enn 80% av 752 studiedeltakere opplevde redusert arbeidsevne, mens over 90% rapporterte om nedsatt aktivitetsnivå i hverdagen.
Hva er egentlig en frisk mikrobiota? Professor og mikrobiolog Jeroen Raes og hans gruppe ved Raga Institut har funnet at transittid og medikamentbruk er de to største konfundere i forskning på tarmens bakteriesammensetning (3). De har sett på flere faktorer som kan påvirke mikrobiotaen, og det ser ut til at miljøfaktorer spiller en større rolle enn genetikk (4). Daglig variasjon i mikrobiotaen hos enkeltindivider er også et viktig funn, noe som kan vanskeliggjøre diagnostikk basert på mikrobiotaprofil (5). Raes påpekte at vi pr. i dag kun kan forklare 8-9% av variasjonen i mikrobiotasammensetning. Sannsynligvis vil diett seile opp som det neste store og viktige innen feltet.
Nicolas Cenac fra Digestive Health Research Institute snakket om mikrobiotaens rolle i IBS. Hans gruppe er i ferd med å publisere en studie som viser sammenheng mellom tarmens bakteriesammensetning og visceral smerte i mus. En utfordring med forskning på mikrobiota i IBS er uoverensstemmelser mellom studier – det er ikke entydig hvilke bakterier som har betydning for sykdommen. Dette kommer sannsynligvis av at flere ulike bakterietyper produserer de samme metabolittene. Cenac mener derfor at det er viktig å identifisere metabolittene for å komme frem til god behandling.
Alt i alt var det en veldig spennende og variert kongress, og vi gleder oss til neste års UEGW 14. – 17. oktober i København!
