NeuroGASTRO arrangeres årlig av European Society for Neurogastroenterology and Motility (ESNM) og er et tverrfaglig møtepunkt for både basale og kliniske forskere. Årets NeuroGASTRO ble avholdt på denne grønne øy, nærmere bestemt Cork i Irland. Den norske delegasjonen stilte med 9 posterpresentasjoner hvorav fire yngre forskere mottok reisestipend fra Nasjonal Kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer (NFKM).
Funksjonell mage-tarmsykdom (FGID) er sannsynligvis et resultat av en forstyrret mage-hjerne-interaksjon ved afferente og/eller efferente signalveier som kontrollerer intestinal funksjon. I tillegg er lavgradig inflammasjon, ernæringsmessige utfordringer, lokale immunsystem, og post-infeksiøse nevroplastiske endringer i det enteriske nervesystemet, antatt å ligge under som felles patogenese. At gener spiller en rolle ved FGIDs er også etablert. Videre ser vi at en psykologisk behandlingstilnærming gir symptomlindring hos mange pasienter.
Stipendiat og klinisk ernæringsfysiolog Trine Larsen presenterte resultatene fra sin studie «lowFODMAP diet may improve symptoms and health releated quality of life in patients with IBS». Hennes veiledere er Trygve Hausken og Gülen Arslan Lied.
Interessen for mikrobiota har skutt i været. I sin plenumsforelesning snakket John Cryan om hvordan magens bakterier sender signaler til hjernen gjennom produksjonen av kortkjedede fettsyremetabolitter, modulering av immunsignaler og via Vagus-nerven. Dysregulering av mikrobiota er observert både ved depresjon, autisme, slag, Parkinsons sykdom og Alzheimers. Dette har videre ledet til at prebiotika, probiotika og diettintervensjon kan være en effektiv «psykobiotisk» behandlingsstrategi. Cryan meddelte videre at forholdet mellom antallet bakterier vi besitter og andelen menneskeceller vi er satt sammen av ikke differensierer så mye som tidligere antatt, vi begynner å nærme oss forholdet 1.4:1. Til stor latter postulerte Cryan: «Hver gang du går på toalettet blir du litt mer menneske».
Det finnes flere metoder for å identifisere tarmens biodiversitet, hvor 16S rRNA sekvensering er den mest foretrukne. Bakteriell 16S rRNA utvikler seg med en bestemt rate og blir brukt til å beskrive artsdiversitet innen metagenomikk. Hans Tørnblom, Sverige, har analysert fecal og mukosal mikrobiota og identifisert en særegen intestinal mikrobiotaprofil hos pasienter med alvorlig IBS. Tørnblom konkluderte at alvorlig IBS er linket mot en mindre rik flora enn friske kontroller, og at det ikke er noen forskjell mellom de forskjellige IBS-undergruppene.
En nordnorsk randomisert kontrollert studie ved stipendiat Peter Holger Johnsen viste at fecal microbiota transplantasjon (FMT) signifikant induserer symptomlette hos pasienter med IBS. 90 pasienter var inkludert i studien, randomisert til FMT fra friske donorer (30 fersk og 30 frossen) eller placebo. Interessant nok viste resultatene at frossen FMT hadde bedre effekt enn fersk FMT, både 3 og 12 måneder etter behandling. Videre ble det konkludert at selvrapportert komorbid funksjonell sykdom gir en negativ forutsigelse for effekt ved FMT behandling.
Lege og stipendiat Steinar Bjørkhaug presenterte sine resultater fra en studie om kronisk alkoholmisbruk og endringer i fekal microbiota. Veileder er Jørgen Valeur.
Mikrobiotadiversiteten ser ut til å være forskjellig hos individer i ulik fysisk form. Orla O’Sullivan sammenlignet feces fra profesjonelle irske rugbyspillere med overvektige, utrente menn. Resultatene viste at rugbyspillerne hadde en økt mikrobediversitet sammenlignet med overvektige, utrente menn. Om dette er på grunn av mange slag mot hodet sier historien ingenting om, så resultatet er antatt grunnet en sunnere diett i tillegg til positive effekter fra mye fysisk aktivitet.
Odd Helge Gilja presenterte resultater fra en spennende ny motilitetsstudie. Stipendiat Hilde von Volkmann har nylig fullført en studie på 32 pasienter med autosomal dominant GUCY2C-mutasjon som forårsaker familiær GUCY2C diarésyndrom. Ved bruk av transabdominal ultralyd og «Smartpill» identifiserte von Volkmann alvorlig dysmotilitet, uvanlige væskefylte tynntarmssløyfer med ufullstendige kontraksjoner og væskestagnasjon – i tillegg til IBS-lignende symptomer.
Michael Schemann, Tyskland, snakket om plastisitet i det enteriske nervesystemet (ENS). Hos pasienter med funksjonell dyspepsi har det vært påvist gliose i enterisk glia, samt nedsatt enterisk eksitabilitet. I ENS hos pasienter med IBS er det ofte observert normal morfologi, eksitabilitet og synaptisk aktivering. Derimot ser man redusert respons etter seretonin/histamin/tryptase/TNF alpha-cocktail stimulering. Denne reduserte responsen er forårsaket av nociseptiv desensitivisering. Videre er det identifisert at histamin sensitiviserer capsaicin-fremkalte responser (TRPV1) i ENS hos IBS-pasienter. En ny studie har også påvist at histaminmediert (HRH1) sensitivisering av TRPV1 i rektale biopsier. HRH1 antagonist, Ebastine, reduserer visceral hypersensitivitet og abdominal smerte hos pasienter med IBS. Medikamenter som hemmer denne signalveien kan være en mulig ny tilnærming for behandling av pasienter med IBS.
Stipendiat og klinisk ernæringsfysiolog Hanna Dale presenterte sin studie «Gluten causes symptom relapse in a small group of patients with suspected Non-Coeliac Gluten Sensitivity: A randomized, double-blind placebo controlled challenge”. Hennes veiledere er Jan Gunnar Hatlebakk og Trygve Hausken.
Mage-rettet hypnoterapi har vist seg å være en effektiv tilnærming ved IBS. Gabriele Moser, Østerrike, meddelte at 8 sesjoner med gruppe-hypnose resulterte i klinisk signifikant reduksjon av IBS symptomer (CRT, 120 poeng reduksjon, IBS-SSS). Videre viste Moser til positive evalueringer av kostnadseffektiviteten ved hypnoterapi versus rutinebehandling. Denne type behandling er noe NKFM jobber for å kunne tilby i Norge, da gjerne via Frisklivssentralene i kommunene. Ta gjerne kontakt dersom du synes dette høres interessant ut.
Neste års neuroGASTRO avholdes i Amsterdam 29. august – 1. september 2018. NKFM deler ut reisestipend til yngre forskere som har fått godkjent abstract. Besøk www.helse-bergen.no/NKFM for mer informasjon.
