Hemmelige legemiddelpriser

Einar Husebye.
Avdelingssjef dr. med. Leder av Legemiddelkomiteen i Vestre Viken


Hva handler diskusjonen om

Anbud på legemidler har vært offentlig tilgjengelige i Norge i over 20 år. Etter at Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) ble innlemmet i Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS) i 2015/2016, mener HINAS at prisene er å regne som forretningshemmeligheter, som må unntas offentlighet, med henvisning til Lov om offentlige anskaffelser og Forvaltningsloven. Gjennom høsten 2016 var dette forslaget på høring. Se: http://www.hinas.no/index.php/hoeringer. De aller fleste høringssvarene går mot hemmelige legemiddelpriser, fra LIS, LIS fagråd, SLV, Helsedirektoratet i forvaltningen til de to helseforetakene som svarte. Legemiddelkomiteen ved OUS og i Vestre Viken (LMK-VV) gikk begge klart imot. Legemiddelindustrien (LMI) går klart inn for hemmelige priser.

Bruk og administrasjon av legemidler omfatter flere lovverk og regler enn de HINAS viser til. Disse vedrører informasjon til pasienter om legemidlene de bruker, pasientsikkerhet, beredskap og det forhold at omsetning av legemidler involverer tre parter: Bruker, betaler og selger. Norge har lover om hemmelighold. Opplysninger som blir kjent blant så mange at de må anses som allment tilgjengelige, kan ikke hemmeligholdes. Åpenhet er en grunnleggende forutsetning i norsk forvaltning, hvilket stiller strenge krav til hemmelighold. Nå avventes den juridiske avklaringen fra Helse-departementet, som vil foreligge ila 2017.

Opplysninger om anbudspriser i sykehus må gjøres kjent blant mange. Kunnskap om prisforskjeller behøver for vurdering av kostnadseffektivitet, som helsearbeidere trenger for å kunne prioritere. Selv om mange legemiddelvalg kan gjøres overordnet administrativt, er det ved de vanskelige valgene at kunnskapen må deles bredere, for å sikre en god faglig integrasjon. Uten denne involveringen vil både helsepersonell og pasienter fortsette dagens behandling når den fungerer, ut fra pasienthensyn. Når man multipliserer med antall sykehus i Norge, vil et tresifret antall medarbeidere og pasienter i slike tilfeller få kjennskap til anbudsprisene. Det foreligger derfor argumenter mot hemmelighold i norske lover.

Hvordan forholde seg til HINAS vedtaket i påvente av HODs avklaring

Dette var tema i januar 2017, både under årets LIS BIO møte på Holmenkollen og på seminaret arrangert av Dagens Medisin. Her deltok både representanter fra industrien (LMI), de regionale helseforetakene, Statens Legemiddelverk, LIS og fagpersoner med ansvar og oppgaver i forhold til legemidler i helseforetakene. I det vakuum som nå foreligger gis det flere svar. LMI tolker handlingsrommet strengt. Kun Legemiddelkomiteenes medlemmer, og de som faktisk velger blant anbudene skal få kjennskap til prisene. I helseforetakene vektlegges betydningen av å informere de som kan bli involvert i forhold til implementering i pasientbehandlingen. RHF ledelsen, ved beslutningsforum, gav klare signaler om at helsearbeidere som arbeider med de aktuelle legemidler kan informeres uten frykt for represalier.

Fortsatt er det uavklart om Norge vil gå tilbake til åpne priser, og hvordan hemmelighold skal håndteres. Det er imidlertid, etter de utsagn som er gitt fra ansvarlig hold i de regionale helseforetakene, vanskelig å se for seg at helsearbeidere som arbeider med legemiddelpriser kan bli personlig forfulgt rettslig. Samtidig må helsearbeidere, i påvente av HODs vurdering, avgrense informasjon om anbudsprisene til de som gjennom sine oppgaver trenger å informeres.

Hvordan oppnås riktige legemiddelpriser?

De som har arbeidet med legemiddelanbud i LIS og med valg av anbud og gjennomføring i helseforetakene mener unisont at viktige forutsetninger svekkes med hemmelige priser. Det finnes ikke empirisk kunnskap som dokumenterer sammenhengen, men erfaring fra flere land understøtter oppfatningen at hemmelige priser over tid gir dyrere legemidler. Danmark har gått tilbake til åpne priser etter flere års med hemmelige. Norge ligger, etter 20 år med LIS og åpne priser og tiltak fra SLV, lavt i legemiddelpriser. Artikkelen: ”Why the U.S. Pays More Than Other Countries for Drugs” i The Wall Street Journal i November 2015 peker på resultatene som er oppnådd: ”Norway, an oil producer with one of the worlds richest economies, is an expensive place to live. – But one thing is far cheaper than in the U.S.: prescription drugs.” Det foreligger derfor klare indikasjoner på at åpne priser virker i riktig retning.

Som det fremgår av høringsuttalelsen fra LMK-VV, har LMI ved to anledninger anket anbudsordningen LIS bruker inn for henholdsvis ESA1 og KOFA2. Begge godkjente ordningen, og avviste klagemålet. LMI har således forsøkt å få endret ordningen tidligere uten medhold, og støtter beslutningen HINAS tok i fjor.

Det er mange gode grunner til å beholde transparens for legemiddelanbud. Det handler om store offentlige utgifter, og riktig bruk, som også ivaretar hensynet til pris, er en forutsetning for å sikre flest mulig god behandling innenfor tilgjengelige ressurser i helsetjenesten. Åpenhet forebygger feil og uheldig praksis, og konkurransen får større gjennomslag, når både pasienter og behandlere blir kjent med priser og forskjeller. De siste 5-10 årene har anbudsdiskusjonene i økende grad vedrørt biologiske legemidler. Disse har i hovedsak vært brukt av pasienter med inflammatoriske ledd-, tarm- og hudlidelser. Norske gastroenterologer kjenner godt til de aktuelle legemidler, og har erfaring fra legemiddelbytter der pris har hatt betydning. Overgangen fra Remicade til biotilsvarende infliksimab i 2014-2015 er et eksempel på at kunnskap om prisforskjeller i klinikken har vesentlig betydning for valg av legemiddel.

Diskusjonen om hemmelige priser har flere fasetter. Noen hevder at leger ikke skal tenke på økonomi ved forskrivning av legemidler, men forskrive det som i alle henseender er til det beste for den enkelte pasient, uten hensyn til kostnadene helsetjenesten påføres. Konsekvensen av en slik tilnærming er at andre pasienter med lavere fokus i helsevesenet og i offentligheten blir taperne, gjennom den skjulte prioriteringen ekstrakostnadene uunngåelig medfører i neste omgang. Etter undertegnedes oppfatning er både helsevesenet og industrien tjent med åpen konkurranse og gjensidig respekt for egne oppgaver og ansvar. Vi trenger en økonomisk bærekraftig legemiddelindustri, samtidig må vi unngå at industriens arbeid for profitt gir høyere priser enn nødvendig for helsetjenesten3. LIS anbud med åpne legemiddelpriser gjennom 20 år har virket. LIS har blitt invitert til en rekke europeiske land for å presentere de norske erfaringene, og WHO arbeider nå med spørsmålene. Det vil bli et langt steg tilbake, om HOD anno 2017 skulle komme til at legemiddelanbudene i Norge være hemmelige, etter 20 år med åpne priser og gode resultater.

Referanser

  1. EFTA Surveillance Authority (ESA)
  2. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA)
  3. Det vises til undertegnetes innspill i Dagens Næringsliv 4.1.17 og intervju 10.1.17
NGF
Opphavsrett: ©Norsk gastroenterologisk forening
Ansvarlig redaktør: Stephan Brackmann
Webmaster og design: www.webpress.no
Følg oss på: Twitter og Facebook