Det gastroenterologiske miljøet i Midt-Norge vokste for alvor fram mot slutten av 1970-tallet, med kjente nestorer som blant andre Hermod Petersen og Helge Waldum i spissen. Per Martin Kleveland, Arne Sandvik, Jan Dybdahl og Eiliv Brenna må også nevnes som sentrale bidragsytere i miljøet utover på 80- og 90-tallet. Etter hvert har en ny generasjon dyktige klinikere og forskere vokst fram mot slutten av 90-tallet og etter årtusenskiftet.
Det som i dag heter Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer ved St Olavs Hospital, er ledet av konstituert avdelingssjef Gunnar Qvigstad. Eiliv Brenna har i mange år vært klinikksjef ved medisinsk klinikk og har nylig fått sin etterfølger i Tom Christian Martinsen. Eiliv Brenna er tilbake i klinisk stilling som gastroenterolog.
Avdelingen flyttet fra den gamle høyblokka over i det nye Gastrosenteret ved St Olavs Hospital i 2009, og råder over en sengeenhet med 16 senger, i tillegg til dagpost, poliklinikk og et av landets største og mest effektive endoskopiske laboratorier.
Ved avdelingens gastrolab utføres årlig cirka 6500 gastroskopier, 4800 colonoskopier, 115 EUS, 425 ERCP, 140 enteroskopier, 100 kapselendoskopier og 240 manometri/pH/impedans-undersøkelser. I tillegg utføres det en rekke avanserte prosedyrer som ballong-ERCP ved endret anatomi, SpyGlass-ERCP (choledochoskopi), laserlithotripsi av konkrementer i galle-/pankreasgang og EUS med cystedrenasjer og nekrosektomi, samt RFA (radiofrekvensablasjon) i øsofagus.
Beleggsprosenten ved sengeposten i 5.etg på Gastrosenteret har de siste årene ligget på 99,5%, med 1300 innleggelser årlig og gjennomsnittlig liggetid på 4,6 døgn. Dagposten er samlokalisert med poliklinikk og gastrolab i 1.etg, og utgjør et viktig bindeledd mellom sengeposten og den polikliniske virksomheten. Ved dagposten blir det utført 2500 konsultasjoner årlig, hvorav pasientgruppen med IBD (inflammatorisk tarmsykdom) er den som dominerer, men også for eksempel pasienter med NET (nevroendokrine tumorer). I tillegg benyttes dagposten til pasienter med andre problemstillinger som ikke nødvendigvis krever innleggelse, men der det kreves en tettere oppfølging enn det man får til gjennom en vanlig poliklinikk. I tillegg fungerer dagposten som en «recovery»-avdeling for sederte pasienter fra gastrolab.
Det er for tiden 8 overlegestillinger og 5 LIS-stillinger ved avdelingen. Overlegene går i 8 delt seksjonert bakvakt. Mange av legene har også deltidsstilling ved NTNU.
Forskningsmiljøet har stått sterkt siden slutten av 1970-tallet og har vært med på å prege og inspirere den kliniske driften. Professor Hermod Petersen har siden 1979 bidratt til å bygge opp forskningsmiljøet og har bidratt med over 170 vitenskapelige publikasjoner. Den professorale staben ble økt fra 1981 med professor Helge Waldum som har vært svært sentral i arbeidet med å sette miljøet i Trondheim på kartet nasjonalt og internasjonalt med over 20 stipendiater og mer enn 500 vitenskapelige publikasjoner og han ble I 2011 utnevnt til ridder av første klasse av Den Kongelige Norske St Olavs Orden. Basalforskningen på bl.a. isolert rottemage og studier på syresekresjon på 1980-1990 tallet var banebrytende og har i tillegg til å utfordre den gang etablerte autoriteter innenfor feltet også inspirert andre forskningsmiljø både lokalt ved St Olavs / NTNU og internasjonalt. Fokus på forståelse av fysiologi og patofysiologi med nærhet til klinisk virksomhet har inspirert og utfordret klinisk gastroenterologi. Den professorale staben ble på 1990-tallet ytterligere utvidet med professor Arne Sandvik (1994) som har bygd opp et betydelig forskningsmiljø med fokus på inflammatorisk tarmsykdom og har over 300 vitenskapelige publikasjoner. Samme tiår ble staben utvidet også med professor Per Marin Kleveland som i tillegg til betydelig vitenskapelig virksomhet har vært en av landets fremste ERCP eksperter. De overnevnte pionerene har båret fram forskningsmiljøet i en avdeling hvor alle overleger i avdelingen i dag har doktorgrad. Nye professorale skikkelser har vokst fram med professor Bjørn Gustafsson og professor Reidar Fossmark. Forskningen står sterkt og med nærhet til klinikken omfatter den de fleste som arbeider i miljøet.