Pasienter med IBD kan oftest klasssifieres til å ha enten Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt. Men det er slående at det finnes store individuelle forskjeller i sykdomsutbredelse, manifestasjon og behandlingseffekt.
Bilde 1.
Pasienten er en ung kvinne som debuterte med ulcerøs proktitt for 10 år siden, og som utviklet seg til en totalkolitt. Det ble ikke funnet granulomer. 5-ASA-midler og steroider var uten sikker effekt. Imurel og metotreksat måtte stoppes på grunn av bivirkninger. Infliksimab og adalimumab hadde heller ingen effekt. Hun ble derfor kolektomert med anleggelse av IPAA. God reservoir funksjon, ingen endoskopiske/histologiske tegn til inflammasjon i reservoiret.
Bilde 2.
De siste 7 årene har hun imidlertid hatt en vedvarende inflammasjon i duodenum med kontinuerlig, affeksjon fra bulbus til pars horisontalis der det er en brå overgang til normal slimhinne. Det endoskopiske bildet var helt homogent med totteatrofi, rubor, små ulcerasjoner, ødem, lettblødende slimhinne (bilde 1) og har hele tiden gitt assosiasjon til et «klassisk UC-bilde». Det ble gjort gjentatte gastroskopier, hele tiden med det samme endoskopiske bildet. Det ble aldri funnet utstansete lesjoner som ved Crohns sykdom. Histologien har vært uendret over tid med total totteatrofi og krypthyperplasi samt kronisk aktiv betennelse med kryptitt (nøytrofile i kryptepitelet) og også kryptabscesser (bilde 2). Cøliaki ble utelukket. CMV og Helicobacter pylori negativ. Generelle blodprøver fine. Marginalt forhøyede kalprotektinverdier. Resten av tynntarmen er frisk bedømt ved kapselendoskopi og ballongenteroskopi. Hun brukte ikke NSAIDs, og behandlingsforsøk med protonpumpehemmer ga ikke bedring. Symptomatisk hadde hun kvalme, noe smerter under høyre costalbue og hun følte seg ikke i god form. Stabil vekt, ikke oppkast eller retensjon.
Bilde 3.
Siden hennes duodenitt ble tolket som manifestasjon av IBD ble det gjort nye behandlingsforsøk med adalimumab og infliksimab. Også denne gang helt uten respons (lave infliksimab-bunnkonsentrasjonsmålinger som tegn på immunisering). På eget initiativ forsøkte hun lavdosert naltrekson uten effekt.
Bilde 4.
Vi gjorde så et behandlingforsøk med mesalazin (Pentasa Sachet) 4 gram daglig. Etter et halvt års observasjonstid ses en betydelig tilheling endoskopisk, med blekere slimhinne med synlig totterelieff og uten ulcerasjoner (bilde 3). Også histologisk er det signifikant bedring. Det er fortsatt kronisk betennelse (økt mengde plasmaceller og eosinofile i lamina propria), men klart mindre uttalt enn tidligere (bilde 4).
Kasuistikken illustrerer mangfoldet i sekkebetegnelsen IBD.
