Snublefot: Behandling av post-sfinkterotomi­blødning med heldekket stent

Tekst/bilder: Lars Karlsen 
Snublefot-2012-4-bilde-1

Bilde 1.

Pasienten er en mann født 1944. Han brukte Albyl-E pga. gjennomgått hjerteinfarkt. ERCP ble utført pga. choledocholithiasis. Pga. et stort konkrement ble det utført ballongdilatasjon (12–15 mm) etter sfinkterotomi. Umiddelbart etter deflatering av ballongen tilkom blødning (bilde 1) som stoppet spontant. Konkrementet ble fjernet. Samme ettermiddag fikk han reblødning og ble sirkulatorisk ustabil. Pasienten ble overflyttet intensivavdeling og intubert. Endoskopi viste betydelig, pågående blødning hvor det var vanskelig å få oversikt tross bruk av terapiskop (Olympus XT-Q160) med 6 mm kanal. Pasienten ble derfor overført til ERCP-/angiolab mtp. innleggelse av heldekket stent, evt. embolisering. Det lyktes å få lagt inn stent (bilde 2) med påfølgende hemostase. I forløpet transfusjon med 9 SAG, 6 Octaplas, 3 trombocyttenheter, samt Octostim.

Snublefot-2012-4-bilde-2

Bilde 2.

Stenten ble ukomplisert fjernet etter en uke, men 2 dager senere ble pasienten innlagt på nytt med reblødning, forbigående sirkulatorisk ustabil. Det ble umiddelbart etter innkomst lagt inn en ny stent. Denne ble fjernet etter 2 uker (både pasient og skopør foretrakk å vente noe lengre denne gangen…). Etter dette tilkom det ingen ytterligere blødning.

Insidensen av klinisk signifikant post-sfinkterotomiblødning angis å være på ca. 1 %.

Endoskopiske behandlingsalternativer er:

  • adrenalininjeksjon (kortvarig effekt)
  • ballongtamponade (kortvarig effekt)
  • endoklips (obs risiko for klipsing av pankreasgang)
  • termiske metoder (vanskelig å applisere)
  • tamponade med heldekket stent (obs migrasjonsrisiko)

Vi har med hell brukt sistnevnte metode på 3 pasienter, uten at det har tilkommet komplikasjoner relatert til stentingen.

NGF
Opphavsrett: ©Norsk gastroenterologisk forening
Ansvarlig redaktør: Svein Oskar Frigstad
Webmaster og design: www.webpress.no
Følg oss på: Twitter og Facebook