En ung mann med lettgradig kolitt, men uten øvrige bekymringer i livet ble innlagt med kolestase. Utredningen viste etter hvert mulig distalt avløpshinder i choledochus, og det ble besluttet å gjøre ERCP.
Forsiktig selektiv fylning av galleveiene viste en langstrakt striktur distalt i choledochus av ukjent etiologi (fig. 1). Det ble tatt en børsteprøve til cytologi, og – med forhøyet bilirubin og dette duktografiske utseendet – ble det besluttet å legge en stent. Denne var imidlertid vrien å få på plass, bl.a. var 10 Fr stent for grovt primært.
En annen lege ble etter hvert tilkalt. Stenten var da halvveis oppe, men også denne 7 Fr stenten var det vanskelig å få opp gjennom stenosen. Det ble lagt mye sjel i å få stenten opp, og en hadde følelsen av det iallefall gled noe opp. Gjennomlysningen var dårlig, men ved eksponering så en plutselig følgende (fig. 2).
Hva har SKJEDD??!
a. VI hadde plutselig havnet i pancreas (men guidewiren lå jo dypt i leveren?).
b. Vi har perforert (men se forrige punkt).
c. Det er en tredje (mindre traumatisk, men litt mer pinlig) forklaring.
Riktig svar C): Første stent ble hentet ut og lagt i ventrikkelen. Her valgte den å overprojisere akkurat i forlengelsen av den stenten vi forsøkte å få opp i gallegangen, med påfølgende forvirring og bestyrtelse. Klarsynet tok imidlertid overhånd, og etter forutgående blokking ble ny stent plassert.
Fig 3 og 4 viser stent på plass ved kontroll og pent kaliber etter stentfjerning.