En ung mann med lettgradig kolitt, men uten øvrige bekymringer i livet ble innlagt med kolestase. Utredningen viste etter hvert mulig distalt avløpshinder i choledochus, og det ble besluttet å gjøre ERCP.
Figur 1.
Forsiktig selektiv fylning av galleveiene viste en langstrakt striktur distalt i choledochus av ukjent etiologi (fig. 1). Det ble tatt en børsteprøve til cytologi, og – med forhøyet bilirubin og dette duktografiske utseendet – ble det besluttet å legge en stent. Denne var imidlertid vrien å få på plass, bl.a. var 10 Fr stent for grovt primært.
Figur 2.
En annen lege ble etter hvert tilkalt. Stenten var da halvveis oppe, men også denne 7 Fr stenten var det vanskelig å få opp gjennom stenosen. Det ble lagt mye sjel i å få stenten opp, og en hadde følelsen av det iallefall gled noe opp. Gjennomlysningen var dårlig, men ved eksponering så en plutselig følgende (fig. 2).
a. VI hadde plutselig havnet i pancreas (men guidewiren lå jo dypt i leveren?).
b. Vi har perforert (men se forrige punkt).
c. Det er en tredje (mindre traumatisk, men litt mer pinlig) forklaring.
Riktig svar C): Første stent ble hentet ut og lagt i ventrikkelen. Her valgte den å overprojisere akkurat i forlengelsen av den stenten vi forsøkte å få opp i gallegangen, med påfølgende forvirring og bestyrtelse. Klarsynet tok imidlertid overhånd, og etter forutgående blokking ble ny stent plassert.
Figur 3.
Fig 3 og 4 viser stent på plass ved kontroll og pent kaliber etter stentfjerning.
Figur 4.
